Tips mot matvegring

Akkurat som andre barn, kan barn med PKU være mer eller mindre glade i mat. Det kan gå i perioder, eller så er maten stadig et problemområde. Og det er kanskje ikke så rart, det er jo stor fokus på mat for en som har PKU.

Og barn er smarte, de lærer seg raskt at mat er et maktmiddel. Et ekstra effektivt et også, ettersom maten er selve behandlingen ved PKU. Havner man i en ond sirkel, krever det list og kunnskap for å bryte den. Kanskje hjelper noen av tipsene nedenfor.

Ignorer og forsterk

De fleste barn er veldig glade i oppmerksomhet. Faktum er at mange foretrekker negativ oppmerksomhet (som mas og kjeft) fremfor ingen oppmerksomhet i det hele tatt. Derfor er det bra om man kan forsøke å la være å mase, det gjør ofte ting bare verre. Oppmuntre eller påminn isteden, det skaper en hyggeligere atmosfære. Prøv å ignorere den oppførselen du ikke vil se (for eksempel at barnet bare piller i maten), og forsterk den oppførselen dere ønsker (for eksempel at barnet smaker på maten) gjennom å bekrefte barnet når hun/han smaker.
Prøv å ikke gi så stor oppmerksomhet til det som skjer rundt bordet. Unngå for eksempel å si ”så flink du er som spiser». Da er det en risiko for at barnet ikke føler seg like flink den dagen appetitten er dårligere. Måltidet skal ikke være en prestasjon, målet er at barnet på sikt skal ville spise selv.

Kanskje har du og barnet til og med ulike oppfatninger om hvor mye mat som er passe? Husk at proteinerstatningen også gir energi og bidrar til metthet, så hvis barnet vokser som det skal er nok inntaket greit. Hvis ikke, snakk med barnets kliniske ernæringsfysiolog for å få forslag til ekstra energirik mat.

Problemer med proteinerstatningen

Hvis barnet ikke får i seg tilstrekkelig med proteinerstatning, finnes det forskjellige alternativer som kan prøves. Har man et pulver som blandes, kan det være morsomt å få en ny fin flaske å drikke det fra. Drikkes den kald og med lokket på, blir smaken heller ikke like kraftig. Det kan kanskje også være lurt å prøve å finne nye smaker eller former for proteinerstatning for å finne noe barnet liker bedre.

En god rutine er å ta proteinerstatningen rett før maten. På den måten er du sikker på at barnet ikke blir mett før proteinerstatningen er spist opp. Du hjelper barnet å lytte til sine egne sult- og metthetssignaler. Hvis proteinerstatningen tas etter maten innebærer det kanskje at barnet først spiser seg mett på mat, for deretter å være tvunget til å presse i seg proteinerstatningen.

Blandet mat er ekkelt!

Det er ikke uvanlig at barn opp til skolealderen ikke liker gryter og annen blandet mat. Mange barn foretrekker å se tydelig hva de spiser, og vil gjerne komponere sine egne måltider. Kanskje det er derfor taco er så populært. Prøv å overføre tacomodellen til flere retter ved å servere maten i små skåler som barnet selv kan ta av.

Å få være kokk selv

Den som spiser PKU-kost har allerede fra begynnelsen av et sterkt begrenset matrepertoar. Derfor er det helt ok å la barn med PKU velge mer fritt hva de ønsker å spise. De kan for eksempel (innenfor rimelige grenser) være med på å sette sammen sin egen meny. Det er ikke for å skjemme dem bort, bare en måte å finne balansen så ikke dietten tar bort matgleden.

Etter en stund kan kanskje barnet til og med få være med på å lage maten. Å skjære, røre og blande maten som siden skal ende på tallerken kan øke appetitten.

Mindre mas og mere kos

Mange foreldre til barn med PKU bekrefter hvor viktig det er å ikke kommentere og prate så mye om barnets mat. Det kan være vanskelig nok som det er å ha et annerledes kosthold, og hvis noen i tillegg står og sukker og over at man spiser for lite, blir måltidet alt annet enn koselig. Istedenfor å be lærerne på skolen om å mase, kan man heller be dem gi en kort rapport om hva barnet spiser (eller ikke spiser), så kan dere som foreldre øke på med mer phe på kvelden hvis det trengs.

Selv om dere andre i familien ikke spiser det samme, er det viktig å ha et felleskapet rundt bordet. Dere andre er forbilder for barnet. Å spise mat i en PKU-familie er litt som å spise på restaurant, alle spiser forskjellige retter. Men matgleden behøver ikke være mindre for det.

Prøvesmaking

For mange barn kreves det minst 15 prøvesmakinger før de aksepterer og liker en ny matvare eller matrett. Akkurat som for oss voksne, trenger ikke barn å like absolutt alt. Noen ganger hjelper det ikke uansett hvor mange ganger man prøver.

Visste du forresten at samme mat smaker ulikt, avhengig av hvem sin munn den havner i? Både fordi ulike mennesker har forskjellig antall smaksløker i munnen, men også fordi vi rent genetisk har forskjellig følsomhet særlig for bitre smaker.
De som er ekstra følsomme kalles for ”supersmakere” eller ”supertaster” som det heter på engelsk. Vi regner med at rundt 25 prosent av befolkningen er supersmakere. For dem smaker for eksempel brokkoli, rosenkål og oliven mye bitrere enn for andre som ikke er like følsomme. En supersmaker tar ofte mye lengre tid før hun eller han liker en ny matvare, særlig hvis den smaker bittert. Ikke sjeldent kan det ta måneder eller år før en smak ”sitter». Det gjelder altså å ha tålmodighet, ikke minst når man skal prøve ut en ny proteinerstatning

Perioder med lav phe

I perioder der phe-verdien blir for lav, altså under 80 mikromol/L, kan det være fordi barnet har spist for lite phe. Spør ditt barns kliniske ernæringsfysiolog om råd. Ofte kan det være bedre å bytte ut en bestemt mengde lavproteinmelk med vanlig melk istedenfor å gi proteinrik mat, fordi barnet på sikt ikke skal spise slik mat.

Lave phe-verdier kan også komme av at barnet vokser fort, og derfor har vokst seg ut av sin fastsatte dose phe og proteinerstatning. Da kan det være nødvendig å ta noen skritt fremover for å ligge et skritt foran igjen.

Vanskeligheter med mat under sykdom

Forkjølelse, omgangssyke, feber eller andre sykdommer kan føre til dårlig appetitt. I forbindelse med en infeksjon stiger ofte phe-verdien ettersom kroppen tar av sin egen muskulatur for å få energi hvis matinntaket ikke er tilstrekkelig. Det kan høres dramatisk ut, men hvis det bare er snakk om en kort periode så er det ikke farlig. For å forhindre høye verdier er det fint om man prøver å få i barnet proteinerstatningen. Det er også fint om barnet kan få i seg juice, saft, fruktsuppe, krem eller is fordelt utover døgnet. Rådfør deg med barnets kliniske ernæringsfysiolog om hvordan dere skal gjøre det når barnet har en infeksjon.

Informasjonen på denne siden er på ingen måte ment å erstatte omsorg, råd og medisinsk tilsyn av helsepersonell. Din kliniske ernæringsfysiolog og/eller lege vil gi deg råd om alle aspekter knyttet til håndtering av din metabolske sykdom for deg og din familie. Rådfør deg alltid med helsepersonell før du gjør endringer i kostbehandlingen din.