Oppstart og hjemreise med sondeernæring

Når helsepersonell har kommet frem til at sondeernæring er det beste alternativet, enten det gjelder for deg eller noen av dine nære, og du forstår fordeler, risiko og prosedyrer, kan sondeernæringen startes opp.

Antagelig strever du med flere ulike utfordringer på dette tidspunktet, slik som medisinske tilstander, behandling, håndtering av familiære forpliktelser og arbeidsforhold eller emosjonell utmattelse mens du er innlagt. Det er naturlig å føle seg overveldet, men du kan finne mye støtte og informasjon både ved oppstart av sondeernæring i sykehus og når du skal reise hjem.

Helsepersonell vil hjelpe deg å forstå prosedyren som er nødvendig for å plassere sonden mens du er på sykehuset, og det utstyret og opplæringen du vil ha behov for. Sammen vil dere utarbeide det beste alternativet  for deg eller en av dine nære, og dette vil inkludere administrasjon og tidsskjemaer. Du får også en steg for steg veiledning, og mulighet til å øve deg til du kjenner deg trygg på å hele prosessen.

Prosedyren

Før du kan starte med sondeernæring, trenger du en ernæringssonde. Plasseringen av denne avhenger av hva slags type sonde du har fått anbefalt av helsepersonell.

  • Nesesonder, slik som nasogastriske (NG) og nasojejunale (NJ) sonder, plasseres uten noe kirurgisk inngrep, og brukes ofte når det er behov for sondeernæring i kortere perioder (6-8 uker). Disse sondene er mer synlige enn gastrostomi-/jejunostomisonder, og plasseringen kan medføre noe ubehag.

    NG-sonden plasseres gjennom nesen, via spiserøret og inn i magesekken. NJ- sonden plasseres gjennom nesen, via spiserøret, gjennom magesekken og ned i tynntarmen (jejunum). Før man starter opp med sondeernæring så kontrolleres det at sonden ligger riktig plassert.

    Etter ernæringssonden er plassert

    Etter at sonden er plassert vil du få råd fra helsepersonell og de vil fortelle hvor lenge du, eller en av dine nære, vil trenge å bli værende på sykehuset.

    Oppstart av sondeernæring er ulikt fra person til person og du vil fortløpende bli informert av helsepersonell. Du vil bli skrevet ut av sykehuset først når sondeernæring er etablert og tolereres godt. Dette avhenger av flere ulike forhold, blant annet hvor trygg du føler deg på hele prosessen. Det er viktig å alltid følge de rådene du får fra helsepersonell.

  • Når disse sondene skal plasseres er det behov for en kirurgisk prosedyre der man anlegger en stomi.

    1. Endoskopi: En gastroskopisonde plasseres ved hjelp av et endoskop, som er et langt, smalt rør med lys og kamera i enden. Dette føres gjennom munn, via svelget og spiserøret ned i magesekken (PEG) eller til tynntarmen, jejunum (PEG-J). Kirurgen bruker endoskopet både til å plassere sonden og sørge for at den sitter godt på plass.
    2. Røntgenveiledet: Gastrostomisonden kan plasseres ved å bruke røntgenbilder for å plassere sonden inn i magesekken.
    3. Kirurgisk: Gastrostomi-/jejunostomisonden kan også plasseres kirurgisk. Kirurgen vil da lage et lite snitt gjennom buken inn til enten magesekk eller tynntarm (jejunum). Stomien i magesekken/tynntarmen sys deretter tett rundt sonden.

     I forkant av operasjonen/prosedyren

    Helsepersonell vil gå gjennom prosedyren og forklare forløpet for deg. Deretter vil de be deg signere et samtykkeskjema. Dersom prosedyren/operasjonen skal gjøres med narkose, vil en anestesilege forklare deg hva slags bedøvelse de vil bruke for å sikre at du sover gjennom hele prosedyren. Det kan være behov for å ta noen blodprøver i forkant av operasjonen. Helsepersonell vil informere deg om hvor lenge de forventer at du må være på sykehuset og det post-operative ernæringsbehandlingen som vil passe det best.

    Etter operasjonen/prosedyren

    Etter prosedyren får du informasjon fra helsepersonell og de kommer også til å anslå hvor lenge du må bli på sykehuset.

    Stedet for gastrostomien/jejunostomien kan være litt rødt og væske litt, men dette vil bedre seg noen dager etter operasjonen. Du kan, etter anbefaling fra helsepersonell, bruke milde smertestillende medikamenter dersom du har vondt. Når helsepersonell ser at det går riktig vei, startes ernæringen opp gjennom den nyanlagte sonden. Tiden det tar fra prosedyren til oppstart av ernæring kan variere, men du vil hele tiden holdes orientert av helsepersonell. Du vil bli skrevet ut når sondeernæringen er godt etablert og med god toleranse. Dette tar vanligvis mellom 3 og 5 dager, men kan også ta lenger tid avhengig av den individuell tilstanden og fortroligheten du kjenner i forbindelse med sondeernæringen.

    Du må umiddelbart søke medisinsk hjelp om noe av det følgende oppstår:

    • Smerter ved inntak av sondemat
    • Langvarig eller kraftig smerte
    • Frisk blødning
    • Lekkasje fra stomien

Utstyr og opplæring

Før du skrives ut kommer du til å få grundig opplæring fra helsepersonell og mulighet til å øve deg. Det kan hende at sykepleieren bruker en sjekkliste for å sikre at du får den opplæringen og treningen du har behov for.

  • Ernæringspumpe
    Stativ til pumpe
    Sondeernæring
    Ernæringssett og tilbehør, for eksempel sprøyter
    Reservesonde
    Sprøyter
    Ryggsekk

  • Du får låne ernæringspumpen gjennom behandlingshjelpemidler (BHM) som er tilknyttet sykehuset. Her vil du også få utdelt det øvrige utstyret du trenger i forbindelse med sondeernæringen. Sørg for at du alltid har brukermanualen til pumpen liggende tilgjengelig.

    Det er viktig at du får stilt de spørsmålene du har til utstyr og bruk, før du forlater sykehuset.

  • Du kommer til å få en resept på sondeernæring før du forlater sykehuset og denne kan du hente ut i apotek, få tilsendt av apotek eller andre forhandlere.

Administrasjon og rutiner

Helsepersonell kommer til å diskutere muligheter med deg for å finne den administrasjonsformen som passer deg best.

Det er 3 måter å administrere sondeernæring:

  1. Kontinuerlig: Sondeernæringen (f.eks. 1000 ml eller 1500 ml) gis langsomt og kontinuerlig over flere timer med en pumpe som kontrollerer infusjonshastigheten. Dette kan gjøres både på dag og natt eller en kombinasjon av disse.
  2. Bolus: Sondeernæringen gis som måltider, dvs. mindre volumer (f.eks. 200 ml) flere ganger i løpet av dagen enten ved hjelp av pumpe, gravitasjon eller med sprøyte.
  3. En kombinasjon: En kombinasjon av disse to kan også brukes for å gi deg eller dine omsorgspersoner mer fleksibilitet.Diskuter alltid med helsepersonell før du gjør noen endringer i dine sondeernæringsrutiner. De vil kunne hjelpe deg med å finne det som passer deg best.Det er best å sitte oppreist når du skal innta sondeernæringen. Om dette ikke er gjennomførbart, forsøk å løfte overkroppen til 45° eller mer ved hjelp av puter eller lignende. Behold denne posisjonen både mens sondeernæringen inntas og 30-60 minutter etterpå, da det ikke er trygt å gi sondeernæring når man ligger flatt .

Din sondeernæringsplan

En sondeernæringsplan kan gi et fint overblikk over hva som skal skje dag for dag, og måltid for måltid. Helsepersonell vil sørge for at du får den informasjonen du har behov for. En typisk sondeernæringsplan kan inneholde:

  • Navnet på sondeernæring
  • Størrelsen på flasken med sondeernæring
  • Mengden sondeernæring pr. døgn og pr. måltid (f.eks. 1500 ml/døgn fordelt på 5×300 ml)
  • Mengden sterilt vann eller kokt, avkjølt vann
  • Infusjonshastighet som skal være innstilt på pumpen (hvor raskt sondeernæringen vil gå inn), volum og evt. antall måltider
  • Mengde av vann som skal brukes til gjennomskylling av sonden før og etter inntak av sondeernæring
  • Hva slags type ernæringssett
  • Type og antall sprøyter

Administrasjonsform; skal sondeernæring gis med ernæringspumpe, gravitasjon eller sprøyte.

  • Helsepersonell vil sørge for at du får en grundig opplæring i bruk av sondeernæring, enten det gjelder deg selv eller for en av dine nære. I perioder med store endringer kan vi alle føle på at man blir litt overveldet. Her ønsker vi å legge til rette for at du skal kunne friske opp dine kunnskaper gjennom vår steg for steg veiledning for sondeernæring.

  • Sørg for at du har alt du trenger før du setter i gang. Dette omfatter f.eks.:

    • flaske med sondeernæring
    • ernæringspumpe
    • stativ til pumpen
    • sondeernæringsplan
    • ernæringssett
    • sterilt eller kokt og avkjølt vann
    • sprøyte for å skylle

     

    Det er viktig å ha en god hygiene for å sørge for at det er så rent som mulig. Før du setter i gang sondeernæringen:

    • Vask hender med såpe og tørk deg på et rent håndkle
    • Rengjør alle arbeidsflater
    • Hent sondematen, ernæringssett og evt. sprøyte
    • Vask hender på nytt
    • Plasser sondematen på den rengjorte arbeidsflaten

    Skyll alltid ernæringssonden med sterilt eller kokt, avkjølt vann, før og etter du bruker den til sondeernæring eller medisin. Helsepersonell vil informere deg om mengden vann du skal benytte for å forhindre at sonden blir tett.

  • Uansett om du bruker mange, eller kanskje ingen faste medisiner, kommer du muligens på et eller annet tidspunkt til å trenge å innta medisiner via ernæringssonden. Dette er nokså enkelt og du vil bli vist hvordan du skal gjøre det før du forlater sykehuset.

    Du trenger en sprøyte, de forskrevne medisinene og sterilt eller kokt og avkjølt vann.

    En ernæringssonde er beregnet på flytende innhold, og derfor bør du tilstrebe der det er mulig å få medisinene dine i flytende form. Å knuse tabletter er siste utvei, da det medfører en risiko for at ernæringssonden tetter seg. Ikke alle tabletter egner seg til å knuses og du bør be om råd på

    apotek om hvilke av dine medisiner som er egnet for å knuse og hvilke som ikke er det.

    1. Før du skal ta medisinen er det viktig at du vasker hendene.
    2. Du bør bruke en 60 ml sprøyte for å administrere medisinen inn i ernæringssonden.
    3. Sjekk at ernæringssonden din ligger riktig (dette blir du vist på sykehuset), og skyll deretter sonden med anbefalt mengde sterilt eller kokt og avkjølt vann. Dersom du skal ta flere medisiner skyll med 5-10 ml mellom hver.
    4. Medisinene skal tas enkeltvis.
    5. Medisiner som kan løses opp bør blandes med sterilt, eller kokt og avkjølt vann etter henvisning fra helsepersonell.
    6. Flytende medisiner bør også blandes med vann, etter henvisning fra helsepersonell.
    7. Tabletter som knuses bør blandes med sterilt eller kokt og avkjølt vann etter henvisning fra helsepersonell.

    Sonden skylles slik du har fått anbefalt av helsepersonell.

Ditt helsepersonell team

Du vil bli introdusert til helsepersonell teamet ditt enten mens du er på sykehuset, eller etter du har blitt utskrevet fra sykehuset. Det er viktig å forstå deres roller og ansvarsområder, slik at du vet hvem du skal kontakte i ulike situasjoner. Helsepersonellet er der for å støtte deg på veien.

Det vil være noen lokale forskjeller, men her er personer som kan være en del av ditt team:

  • Klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet ditt lokalsykehus
  • Annet sykehuspersonale (lege, sykepleiere)
  • Fastlege
  • Hjemmesykepleier
  • Lokalt apotek

Hjemreise

Når du reiser fra sykehuset kan det kjennes som du blir litt overlatt til deg selv, fordi du forlater et sted hvor noen har kunnet hjelpe deg hele døgnet. Men også etter at du kommer hjem er det mange muligheter for hjelp og støtte både for deg og din familie.

Som med alle andre store endringer vil det være behov for en periode med tilpasninger. Det endelige målet er at du venner deg til sondeernæringen og kan se og glede deg over de fordeler som det kan gi deg.

Les mer om sondeernæring