Tips for gode og dårlige dager

Målet for god ernæring under behandlingen av kreft er å sørge for at kroppen din får den riktige balansen av næringsstoffer som trengs for å opprettholde muskler, holde deg aktiv, takle behandlingen og hjelpe deg med å nyte livet.

Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å spise og drikke eller dersom du går ned i vekt. Ikke la det ligge til det blir veldig vanskelig. Jo tidligere de får vite om dette, desto tidligere kan de hjelpe deg og henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog eller spesialist for råd og støtte.

Gode dager og dårlige.

Mange pasienter med kreft vil ha gode dager og dårlige. Prøv å fokusere på de gode dagene og gjør det meste ut av disse.

Noter deg hva som gjør gode dager «gode». Sov du godt gjennom natten, eller klarte du å  la bekymringene fare for en stund? Kanskje det er enklere å spise små måltider eller drikke en næringsrik drikke? Kanskje kom du deg ut en tur, eller fikk besøk av en venn?

Når dagene ikke går så bra, minn deg selv på hva som hjalp deg til å ha en god dag. Tillat deg selv å hvile litt, bare spis litt av et mellommåltid når du føler for det. For eksempel, ha en liten bolle med nøtter for hånden, eller ta en næringsrik drikke.. Prøv å tenke positivt rundt det du har spist, og ikke vær for tøff mot deg selv hvis du ikke klarer å spise et helt måltid.

Når spising og drikking er vanskelig, er det viktig å sørge for at hver munnfull teller. Det er derfor svært viktig å velge mat som er næringstett (mat med høyt energi-, protein- og næringsstoffnivå).  

  • Prøv små, hyppige måltider eller mellommåltider (f.eks. annenhver time) og utnytt de periodene du føler deg sulten. Det er helt OK å småspise når du føler for det, eller å drikke noe næringsrikt dersom du ikke klarer å spise et helt måltid. Du er kanskje bekymret for at småspising kan påvirke hvor mye du klarer å få i deg ved neste måltid? Dette er vanligvis ikke tilfelle, og det beste du kan gjøre er å få det meste ut av de tidspunktene når du har lyst på noe.
  • Store porsjoner kan føles overveldende. Små og appetittvekkende måltider, mellommåltider og næringsrik drikke er som oftest lettere og kan hjelpe deg å øke totalinntaket.
  • Å spise variert gir oss de næringsstoffene vi trenger, som vitaminer og mineraler. Dersom du ikke klarer å spise og drikke som vanlig, kan helsepersonell foreslå vitamin- og mineraltilskudd. Følg kun deres anbefalinger.. Dersom du vurderer et nytt tilskudd, natur- eller urtemiddel, hør med legen din først.

Myter og fakta

Vær forsiktig med alternative dietter eller produkter som hevder å kurere kreft.

Du kan kommet il å høre om alternative dietter som hevder at de kan behandle eller kurere kreft. Noen av disse diettene begrenser enkelte matvarer eller fokuserer på uvanlige matvarer eller uvanlige kombinasjoner av mat. Det finnes ingen dietter som vitenskapelig har vist at de kurerer kreft eller kan erstatte vanlig kreftbehandling. Vær klar over at dietter som kutter ut enkelte matvarer kan gjøre det vanskeligere å få i seg alle næringsstoffer som kroppen trenger.

Vær også oppmerksom på teorier som hevder at næringsstoffer gir kreftcellene næring. Disse teoriene er ikke støttet av studier, og det finnes ingen vitenskapelige bevis på dette som er relatert til kreftbehandling.

Tips for å takle kostholdet på gode dager og dårlige.

Det er forskjellige metoder som kan hjelpe deg å spise og/eller drikke mer, avhengig av hva du føler er vanskelig den bestemte dagen. Denne tabellen tar deg igjennom noen av de mer vanlige grunnene til at pasienter med kreft ikke klarer å innta det de trenger, og noen råd som kan hjelpe. Den gir også noen råd for hvordan du kan bruke de mer positive tidspunktene til å forberede deg til de dårlige dagene.

  • På en dårlig dag….

    • Prøv 5-6 små, hyppige måltider eller mellommåltider, i stedet for 3 større måltider, spis det du har lyst på, og uansett når du har lyst på det
    • Næringsrike drikker eller smoothier laget med melk, yoghurt eller iskrem kan være enklere enn et helt måltid
    • Dersom drikke gjør deg mett, forøk å drikk etter at du har spist
    • Ta deg tid og tygg hver munnfull før du svelger eller spis mat som er lett tygd. Noen føler at det hjelper å sitte oppreist under og rett etter måltidene 
    • Prøv en rolig og avslappende atmosfære, men dersom det ikke hjelper, er det flere som får hjelp av å finne noe som kan distrahere. Det kan være å snakke med et familiemedlem, eller se på TV. Å spise sammen med en venn eller familiemedlem kan også hjelpe
    • Sterke smaker kan stimulere appetitten din – noe sterkt, søtt eller også bittert
    • Tenk positivt på hva du har spist og prøv og ikke vær for streng med deg selv dersom du ikke klarte å spise opp all maten
    • Å være aktiv kan øke appetitten, prøv en liten gåtur
    • Noen ganger glemmer vi hvor lenge ting har vært vanskelig. Lag en plan. «Hvis dette fortsatt er vanskelig om to dager, så ringer jeg legen» Du vil føle at du har mer kontroll

     

    På en god dag….

    • Legg merke til hvis du spiser godt og vær stolt av deg selv. Vi fokuserer ofte mer på ting som ikke går så bra. Det å legge merke til de gode dagene kan bidra til positive følelser omkring mat og spising
    • Ta tiden til hjelp, og nyt det du spiser
    • Dersom du føler for det, prøv noe litt annerledes. Det vil tilføre variasjon i kostholdet og du unngår at måltider blir monotone og kjedelige
    • Fyll opp lagrene med favorittsnacksen/godteriet ditt. Da har du det tilgjengelig på dager når appetitten er dårlig. Ikke få dårlig samvittighet for at du har snacks eller noe godt som du tidligere anså som usunne. Sjokolade eller iskrem kan være gode kilder til energi
    • Planlegg for dager du vet at appetitten blir dårlig f.eks. under eller etter behandling

  • På en dårlig dag….

    • Spør venner og familie om hjelp til handling og matlaging, de blir bare glade for å kunne hjelpe
    • Ferdigmat er helt fint å spise, f.eks hermetikk eller frossenretter. Prøv kremete supper, tomatbønner, desserter eller paier
    • Sukkerholdig mat gir raskt energi, men det varer ikke lenge.  Fullkornsprodukter er bedre, siden de frigjørenergi saktere. Prøv fullkornsbrød, fullkornspasta, müsli eller brun ris
    • Smørbrød eller sandwicher er enkelt å lage. Bruk proteinrikt pålegg, som egg, ost, fisk eller kjøtt. Prøv gjerne forskjellige brødtyper som rundstykker, toast eller et godt grovbrød fra bakeren
    • Det finnes ferdige næringsrike drikker (link to ONS)
    • Lag langtidskokte retter. Tilbered måltider når du har mer energi og la det koke ferdig senere på dagen når du ikke orker å lage mat. Langtidskokte matretter i saus, eller gryteretter er også supert å lage i store kvanta, for så å fryse ned til en annen dag.

     

    På en god dag….

    • Lag litt ekstra av yndlingsretten. Kjøl eller frys den ned til en annen dag
    • Se gjennom skap og lag en handleliste for enkle, raske matretter og mellommåltider som du kan ha tilgjengelig til de ikke så gode dagene
    • Hvis du føler for det, ta deg en tur i butikken, du får frisk luft og litt trening. Å handle inn til dine måltider kan være et av målene for å ogsåholde deg i kontakt med omverdenen

  • På en dårlig dag….

    • Kreft og kreftbehandling kan påvirke hvordan maten smaker. Dette er ofte midlertidig, men kan være svært merkbart når det oppstår. Mat kan smake metallisk, for søt eller salt, eller rett og slett ikke smake noe som helst
    • Hvis mat smaker metallisk, prøv plastikk- eller trebestikk, unngå hermetikk, metallkjeler og kjøkkenutstyr av metall
    • Tilsett f.eks.urter og krydder og  selleri ellerløk ogingefær eller for en sterkere smak
    • Sterke sauser kan være nyttig. Sennep, eddikk, sitron- eller limejuice og salatdressing. Prøv marinader med sitron- eller limejuice og olivenolje. Server gjerne maten med salsa, «sweet and sour» saus eller dressing
    • Kald mat kan oppleves enklere å spise. Forsøk forskjellige konsistenser. Du kan bruke nøtter eller frø som topping eller en sprø kjeks
    • Hvis munnen din er sår, kan det være lurt å unngå krydret mat, chili og hard mat
    • Drikk rikelig med væske og hold tenner og tannkjøtt rent. En tørr munn kan påvirke smaken
    • Prøv mat flere ganger, siden smaken kan endres. Vurder mat som du ikke likte før

     

    På en god dag….

    • Legg merket til hva som smaker godt i dag og husk på det. Over tid vil du ha bygget opp en praktisk liste du kan gå tilbake til som gjør måltidsplanleggingen bedre
    • På en god dag når du har mer energi, eksperimenter med forskjellige smaker. Du kan oppdage noe nytt som kan hjelpe på en dag da det å spise er vanskeligere

  • På en dårlig dag….

    • Kvalme kan skyldes selve kreften, kreftbehandlingen eller smertelindrende medikamenter. Snakk med helsepersonell. De kan gjennomgå medikamentlisten, tilby kvalmelindrende medikamenter eller gi råd om tidspunkt for medisinering. Dette kan være med på å begrense kvalmen.
    • Hvis du ikke orker å  spise, prøv en næringsrik drikke eller prøv å spise ved et annet tidspunkt
    • For å forhindre matos, prøv et ferdigmålitid. Spør om noen kan lage maten mens du er i et annet rom, eller åpne vinduet for å lufte mens du lager mat.
    • Familie og venner kan ofte bli bekymret når de ser deg slite med å få i deg mat. Du kan oppleve at de blir overfokusert på å motivere deg til å spise og drikke. Selv om de har de beste intensjoner, kan det føles som ekstra press. Forklar dem at den beste måten de kan hjelpe deg, kan være å lage små porsjoner eller noe som kan spises en annen dag.

     

    På en god dag….

    • Lag mat og drikke som du synes er bedre å innta når du er kvalm. Få hjelp av familie og venner. De kan hjelpe med å handle inn, eller lage mat som kan lagres til en dårligere dag
    • Del med andre at det går bra- La dem vite at du satte pris på og likte maten de lagde, selv om dette er noe de lagde for en tid siden. Send en melding eller ring, de setter pris på å høre at du likte maten.

  • På en dårlig dag….

    • Forstoppelse eller treg mage kan være ukomfortabelt og gi deg en følelse av å metthet eller kvalme. Dette kan være en et resultat av kreftbehandlingen, eller være en bivirkning av medikamenter. Snakk med helsepersonell.
    • Det å ikke spise nok fiber kan også føre til forstoppelse eller treg mage. Dersom du ikke har fått beskjed om å redusere fiberinntaket, forsøk å spis frukt, grønnsaker, fullkornsbrød, fullkornspasta eller brun ris. Nøtter, linser og frø er også gode fiberkilder (se note under#)
    • For lite væske kan gjøre forstoppelsen verre, spesielt dersom du har økt fiberinntaket. Ha som mål å drikke 2 liter om dagen, men ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog derom det viser seg vanskelig
    • Husk at all væske teller – kaffe, te, saft, melk og næringsrike drikker
    • Å være aktiv kan også hjelpe å opprettholde tarmfunksjonenen så prøv en enkel gåtur.

    #Dersom du har kreft i mage eller tarm, eller har en svulst som hindrer mage-/tarmsystemet i å fungere normalt bør du ta kontakt med helsepersonell for individuelle råd

     

    På en god dag….

    • Utnytt fordelen med å føle deg bra, og inkluder frukt, grønnsaker og fullkorn i kostholdet ditt i dag.
    • Drikk mye væske for å holde avføringen myk slik at den lettere går gjennom systemet
    • Legg merke til hva som hjalp deg til å føle deg bedre. Var det en endring i medisineringen, en annen dose avføringsmedikament,  eller har du spist noe annet? Å huske dette, kan hjelpe deg på dager som ikke er like gode

Nutridrink Compact Protein

Nutridrink Compact Protein skal brukes som tilskudd til normalkost, hos pasienter som ikke når næringsinntaket ved mat alene.

Les mer